Nordic Misson har bidratt til brønner og bygninger til menigheten, ved en landsby i villmarka.
Vi bodde noen dager i en landsby i Kasaka. I menigheten Redemption Harvest Church. Her ble vi godt motatt av blide ansikter som tok godt vare på oss. Selv uten strøm og vannsystem gikk det helt fint å bo der. Etter et par dager med møtekampanjer skulle vi ut til landsbyen for å dele Guds ord, be og velsigne mennesker. Folk bodde i enkle lave stråhytter og noen hadde også mur til vegger. Hvert hjem bestod av ett til flere slike små stråhytter. Der var litt villmark rundt hvert hjem, og på stier kunne vi gå fra hjem til hjem. Vi fra Norge splittet oss over til mange team på ca 3 personer. I min gruppe var det Stephen (i midten på bildet) en tidligere voldelig mann, men som no etter at han var blitt en kristen predikant var full av medlidenhet og kjærlighet til alle han møtte på. Han kjente godt kulturen og introduserte oss til dei vi besøkte, og delte ut mye vennlighet og oppmuntringer. Oddlaug (til høgre på bildet) kunne ikke engelsk, men det gikk fint når jeg oversatte. Og Gilbert (er ikke med på bildet) som var lokal kjent, guidet oss. Vi ble godt motatt på det første hjemmet av ett ektepar. Der satte vi oss rundt i en sirkel, og fikk stubber eller enkle små krakker å sitte på. Vi presangterte oss for hverandre og fortalte litt hvorfor vi kom på besøk hos dem. Og vi fikk mer enn gjerne lov til å oppmuntre dem med Guds sannheter, og dei var troende. Fra Norge er jeg vant til å måtte ha en god unnskyldning for å forstyrre noen fremmende. Men her ble jeg spesielt overasket over hvor mye tid afrikanere hadde til å prate og slappe av ilag. Og tid var kjekt å ha når vi enkelte ganger måtte oversette i tre ledd. Jeg fikk dele et vitnesbyrd og be med dem. Oddlaug delte det hun ble minnet på, blant annet ei flott salme. Og Stepan kom med sitt vitnesbyrd. Hele besøket ble så natrulig og vi fikk dele fantastiske sannheter med dem. Jeg trur Den Hellige Ånd ledet oss, og jeg kjente en sterk brann inni meg. Vi dro videre, selv om dei ville gjerne ha hos på besøk lenger. På hjem nummer to var der en enslig kar som vi snakket og bad sammens med en god stund. Det var også en fin stund, han gav seg på nytt over til Gud. På den tredje plassen sprang dei vekk før vi hadde komt fram. Dei hadde nok misforstått vår vennlige hensikt.
Dei andre teamene hadde også opplevd mye spennede. Blant annet, ble en frisk igjen i ryggen etter håndspåleggelse og bønn. Og mange sa dei ville bli Guds barn, og joine menigheten. Der var også mye okulte ting i området, og noen hadde enkelte forbannelser over seg. Ei dame var plaget av en ånd som fikk henne til å gråte i flere dager i strekk uten noen personlig grunn, så ho ikke fikk sove. Der var mye behov i landsbyen, og menigheten gjør en flott jobb der.
Jeg er kjempetakknemlig for at jeg fikk være med på denne spennende opplevelsen, og få oppdage mer hvor mye vi har å gi videre.
Odd Keirs Blogg 