Bønnefjellet i Nakuru, Kenya

Gjennom bilruta på vei til Jesse Karanja sitt senter

Det var utrulig fint å være en del dager på Gospel Prayer Centre i Mizpah, attmed byen Nakuru. Her kunne man oppholde seg mye i bønn for seg selv i ei stor skråning med god utsikt. Her kunne man møte på folk som ropte ut og proklamerte Guds ord, eller bare var helt stille og hvilte i Guds nærvær. Når en afrikaner er i bønnekrig da hørest det på lang vei. Selv synst jeg det var best å være i denne «parken» før frokosten, da jeg ikke ble så «distrahert» av varmen. Mange reiste langveisfra for å være på dette stedet, kanskje utifra rykter om at folk ble friske her. Her var det lett å lovprise Gud og hvile i hans nærvær. Slik jeg forstod det var her ofte bønn og lovsang som gikk over hele døgnet. Bildet under til venstre er tatt fra bønnefjellet / parken, der det noen steder kunne finne benker, stråtak, og noen enkle murhus.

En gang vi salmet oss for å lovprise Gud, så fikk vi et utrulig vitnesbyrd fra ei dame som hadde kreft i hodet. Det hadde vist vært et ganske alvorlig tilfelle. Når hun no stod på scenen og fortalte så såg hun helt frisk ut. Hun hadde fått ny hud på hennes halve ansikt / kinn, som var helt skadet. Og jeg forstod det slik utifra vanskelig engelsk oversettelse at leger hadde prøvd å operere med å lage et stort hull i hennes skalle. Men arret var helt borte og ny hud hadde vokst på plass. Nytt hår hadde ikke vokst ut enda, så man såg et stort omriss. Hun hadde ei lang historie å fortelle. Hun ble sendt fra lege til lege, og flere leger ble samlet og ingen viste helt hva dei skulle si til henne eller gjøre. Tidligere rant det ut noe fra hennes nese og ut hennes øre, betennelse trur jeg det var. Og en kveld bestemte hun seg for å spise noe som skulle ta hennes liv for å avslutte denne lidelsen. Men hun våknet opp igjen neste morgen merkelig nok. Hun fikk fra Gud at hun ikke skulle søke medisinsk behandlig men han selv ville gripe inn. Hun oppsøkte sju forskjellige menigheter for å få forbønn, men ingenting skjedde der og da ihvertfall. Men da hun en stund senere oppholdt seg på bønnefjellet og i lovprisningsamlingene på Mizpah, så grep Gud selv inn og gjorde henne fullstendig frisk. Jeg er usikker på hvor momentant det skjedde, det kan hende hun ble fullstendig frisk over en periode. Det var høye jubelrop i salen etter hennes historie :-)  (Jeg skulle gjerne fått tak i detaljene klarere. Denne teksten kan inneholde små feil.)

Gospel Prayer Centre, Mizpah. Fotograf: Cassie Alderman

Trur det var to ganger hver dag da det var annonserte møter der mange folk var samlet under samme tak, for å lovprise Gud. Der var også predikener gjerne fra Jesse, og vårt team fra Norge ble presangtert og fikk dele noen få ord på enkelte møter. Det var vanlig at det dukket opp folk fra andre land og steder.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s